Julen nærmer seg, og Barbu menighetsblad nr. 4/2012 er på plass. Denne gangen gjør jeg meg mine betraktninger om smør:
JULENS PRIS
Denne gangen skal det handle om julebakst. Og om den noen ganger nokså vesentlige forskjellen mellom smør og margarin.
For meg blir det ikke ordentlig jul uten sirupsnipper, bakt etter min mormors og min mors danske oppskrift. Der alt må gjøres slik det alltid har blitt gjort: Omhyggelig oppmåling av krydder, finhakking av appelsinskall og drypping med det helt riktige antallet dråper sukkerkulør. Og så mel og sukker og margarin, da.
På butikken
Margarin var faktisk den eneste ingrediensen jeg manglet denne desemberdagen i fjor, og jeg svingte innom butikken for å kjøpe. Og der, ved kjøleskapet, sto det en journalist og en fotograf fra Agderposten og stirret på de to siste halvkiloene med smør. For det var midt under smørkrisa, og de hadde satt seg fore å dokumentere det siste smørsalget. Ja, ja, tenkte jeg, hvorfor ikke bruke smør i sirupsnippene i stedet? For meg som forfatter er det greit å vise seg i avisa iblant, og dette virket som en lettvinn måte å få PR på. Og som sagt, så gjort, jeg fikk meg smør, de et intervju, og vi dro fornøyde hver til vårt.
Men …
Men aldri har jeg vel jobbet med maken til gjenstridig sirupsnippdeig! Den smuldret og klistret og oppførte seg slett ikke som den skulle. Og selv om smaken på de til slutt nokså uformelige snippene var god nok, var lærdommen klar: Sirupsnipper skal bakes med margarin. En går ikke på akkord med juletradisjonene for litt PR. Visse ting er hellige.