Mange nordmenn har kjørt den raskeste veien gjennom Danmark: E 45. Men altfor få har tatt den langsomste veien: Hærvejen. Dette er en gammel vandrerute som tradisjonelt har gått fra Viborg til grensen mot Tyskland. Jeg har hatt gleden å gå en del av den i 2009, en i 2010 og en i 2011, samt et stykke syd for grensen. Disse årene gikk jeg altså fra Viborg til Schleswig, ca. 350 km.

Hærvejen er en del av nettverket av pilegrimsruter gjennom Europa, så for den som vil vandre til fots mot Jerusalem, Roma eller Santiago de Compostela, er dette veien å følge gjennom størsteparten av Danmark. En kan også gå turmarsjer, småturer og annet. Eller en kan sykle eller ri, for her finnes det alternative ruter, avhengig av framkomstmåte. I sommermånedene er det mulig å overnatte på herberger langs veien.

Så hvorfor skal nordmenn gå her, vi som har fjellheimen og Turistforeningens hytter og det ene med det andre? Ganske enkelt fordi det er en vakker vei med masse fin natur. Er en interessert i dansk historie og kultur, er det mye å se og lære. Ønsker en den åndelige dimensjonen som ligger i at dette er en pilegrimsrute, kan en få den. Samtidig er det en vei som ikke er overbefolket, så en slipper helt den kø-følelsen en kan få på Camino de Santiago. Her er det rikelig anledning til meditasjon. Og for den som liker at fjellene er flate og lave: Dette er Danmark – det er ikke mange stup og skrenter 🙂

Våren 2014 ble Hærvejen forlenget med to ruter mot nord: en fra Hirtshals og en fra Fredrikshavn, som så møtes i Aars og går videre til Viborg. Samme sommer prøvde jeg en del av veien sammen med eldstedatteren min, Hanne. Vi gikk i fire dager fra Hirtshals til Tranum. En fin tur på ca. 90 km, men uforholdsmessig mye asfalt, særlig på dag to og tre. Det meste av veien manglet dessuten merking, så Hærvejsappen kom godt med.

Og så, i 2016, fikk jeg tettet hullet mellom Tranum og Viborg. Denne gangen hadde jeg med meg begge døtrene mine, Hanne og Sissel, og vi gikk i seks dager og tilbakela 135 km. En fin vandring, det også, særlig første og siste dag. Dermed hadde jeg altså gått Danmark på langs.

Men jeg følte meg likevel ikke helt ferdig. Det fantes jo en østlig gren fra Fredrikshavn til Aars, også den på ca. 135 km. Så i 2017, da jeg var ute og gikk på egen hånd igjen, tok jeg denne vandringen. Og det var også en svært fin tur med mye vakker natur, høy himmel og til og med veldig fint vær!

Dermed burde vel jobben være gjort? Men så, i 2019, satt jeg på et jobbseminar i Skagen og kjente plutselig at fillern, nå har jeg altså gått hele Danmark på langs, bortsett fra akkurat den aller nordligste biten. Så da vendte jeg tilbake i oktober og gikk det siste stykket fra Frederikshavn til Skagen, for første gang sammen med ektemann Arve. Hærvejen går ikke så langt nord, så vi fulgte Nordsøstien. Det ble en barsk tur med 65 km på to dager (blant annet fordi vi rotet oss bort og fikk tre km ekstra), til dels i regn og på hardt underlag. Men det gjorde godt å plante stavene ytterst på Grenen. Og NÅ er jobben gjort.

Hærvejens hjemmeside med fine kart og mye informasjon finner du her.

En artikkel jeg skrev om veien fra Viborg og sydover i Barbu menighetsblad nr. 2/12 finner du her.

Og noen smakebilder fra mine vandringer finner du her:

IMG_6653

IMG_6656

IMG_6706

IMG_6730

 

Pilegrim DK 2010 055

Pilegrim DK 2010 094

Pilegrim DK 2010 047