Litt fag og litt annet. Barbu menighetsblad nr. 2/2019:

GJENSIDIGE GJERNINGER

«Jeg synes det er så ubehagelig å måtte be andre om hjelp,» sa han. «Jeg vil helst klare meg selv og ikke være til bry.» Da smilte jeg inni meg, for den der har jeg et svar på.

Ikke den eneste
Han var ikke den eneste som har sagt akkurat det. Både som psykolog og privatperson har jeg hørt dette mange ganger. Og ja da, jeg har sagt det selv også. Hvem og hva vi enn er: Til bry vil vi ikke være.

«Men har du tenkt på det,» sa jeg, «at når du ber andre om hjelp eller en tjeneste, så gjør du også noe for dem? Du gir dem sjansen til å gjøre en god gjerning, som ikke koster dem så mye. Og de aller fleste setter jo pris på det. Dermed gjør du faktisk også en god gjerning. Liker ikke du å hjelpe folk?»

Der ble han overrumplet, merket jeg. Men da han vel hadde tygd på det, gav han meg rett: Det var noe der. Og han ble i stand til å se litt annerledes på det å være en som trengte hjelp.

En nyttig vri
Dette er ikke noe trylleformular. Det er fremdeles vanskelig å nesten alltid være på mottakersiden. Men det kan være en nyttig vri for tankene.

Så når vi ber noen om å holde døra, bære veska, bake en kake, kjøre oss helt fram, klø oss på ryggen eller låne oss hagesaksa, kan vi ofte ha bedre samvittighet enn vi tror.

Dette er noe av det klokeste jeg har tenkt ut. Og noe av det enkleste. Mange ganger henger de to tingene sammen.