Ikke alltid lett å vite hva en skal skrive betraktning om, men av og til kommer været til hjelp. Fra Barbu menighetsblad nr. 3/2014:

 

Himmelsk humor

Det var den sommeren det ikke falt en regndråpe i hele juli. Det ble vanningsrestriksjoner, og så ble det forbud. Jeg løp med vannkanna og reddet det jeg kunne av blomsterbed og potter, mens plenen gikk fra grønt til gult. Da var det jeg begynte å male huset.

Ikke hele huset, bevares, bare en enslig vegg og bare sånn rask vedlikeholdsmaling. Skrape, flekke, flekke om igjen og male ett enkelt strøk. Lett som en plett.

Men så …
Dermed fant himmelen det for godt å helle hele regnkvoten for juli og august og sikkert en del ekstra gjenglemte bøtter i hodet på oss. Og det var nå greit, for regn måtte vi ha, og jeg ventet så tålmodig jeg kunne på malervær.

Og malerværet kom. Gang på gang sprakk regnskyene opp i deilig sol. Akkurat så lenge at veggen rakk å tørke, og jeg rakk å skifte på meg malerklær, røre opp malingen, helle i spann, dyppe kosten og sette den mot veggen. Den berøringen utløste tydeligvis en alarm der oppe, og så kom de første dråpene. Igjen og igjen.

En gang
Det står jo skrevet at vi nå forstår stykkevis og delt, og at vi en gang skal forstå fullt ut. Det blir sannelig greit, for akkurat den humoren Vårherre – eller en av assistentene hans – utfoldet der, den skjønner jeg virkelig ikke!