Her er mine julebetraktninger fra Barbu menighetsblad nr. 4/2014:

 

Alle på plass

I familien min har vi en julekrybbe som fungerer som julekalender. 24 små trefigurer er pakket inn, og hver dag pakkes én ut og settes på plass i krybben.  Det skaper alltid en viss spenning, for vi vet aldri hvilken rekkefølge figurene kommer i.

Myrra og sau
Ett år var Jesusbarnet først ute. Vi håpet noen skulle komme og gi ham litt omsorg, men 2. desember fikk vi bare en krukke med myrra. Den neste figuren var en sau, så en stjerne og så en kamel. Og siden jeg har ganske oppfinnsomme barn, kunne vi plutselig en dag se Jesusbarnet vaglet opp på kamelen med sauen på slep. En ukes tid etter var Jesusbarnet og sauen i sving igjen, for da var krybbn med Jesus satt på høykant, og de to var i full gang med å selge myrra til de andre dyrene i stallen.

Hvor er Maria?
Omtrent midt i adventstiden kom Josef og kunne ta foreldreansvar, så etter det ble det ikke så mye tull og tøys. Men Maria så vi ikke noe til. Vi snakket litt om hva hun holdt på med. Om hun hadde mange juleforberedelser, eller om hun var på jentetur med venninnene eller hva.

Jesusbarnet i midten
Men uansett finner alle plassen sin til slutt. Når vi kommer til julaften, ligger Jesusbarnet i midten, Josef og Maria står ved siden av, og rundt dem er gjeterne, vismennene, dyrene, gavene, englene og stjernen. Og sånn skal jula være. Enten vi har kommet kjapt på plass, eller vi har hatt langt å gå og mye å gjøre. Når jula kommer, er Jesusbarnet i midten.