Vanligvis er disse diktene mine ganske humoristiske og lette. Denne gangen ville jeg gjøre noe annet:
Beklager, lille nye år, du slipper ikke inn.
For vi må fokusere på å redde eget skinn.
Du kommer ganske ubedt, uten visum eller pass.
Og reglene er klare nok: Da får du ikke plass.
Hvis ingen garanterer for at du vil gjøre nytten,
Da tar vi rett og slett og returnerer tjue sytten.
For planen er å sette hele framtiden på vent
Og klamre oss til alt som føles trygt og norsk og kjent.
Hvem vet hva du vil bringe hvis vi innvilger asyl?
Mer farge, mindre brunost og et kor av godhetshyl?
Da vil vi heller ha en runde til med nitten førr.
For støvletramp er enklere enn hijab eller slør.
Der ser du, tjue sytten, vi er ikke nyttårskledde.
For vi har tenkt å sitte bak en mur og være redde.
Vi lager ingen lyder nå, mens sjel og hjerte sover,
Men håper i det lengste på at framtiden går over.