Det lå hardt arbeid bak betraktningene mine i Barbu menighetsblad nr. 3/2018
RØTTER
Vi måtte felle en diger granhekk i hagen i sommer. Den var i ferd med å gå over alle bredder og tomtegrenser, og den var ikke egentlig særlig pen heller. Da det vel var gjort, var hagen vår 24 kvadratmeter større (12 meter lang, 2 meter bred). Planen er at det skal bli plen der hekken – ifølge årringene – må ha stått i over 30 år. Foreløpig er det skogbunn.
Litt trist
Jeg var litt trist til sinns her om dagen. For å få noe annet å tenke på gikk jeg ut og tok første økt i arbeidet med å lage plen. Bevæpnet med spade, hakke, øks, sag, spett, stor saks, liten saks og rive gikk jeg i gang med å fjerne røtter på de første par kvadratmeterne. Blant annet gravde jeg fram og hugget løs den staute rota jeg har stilt opp til fotosesjon her. Den er godt over to meter lang, og den datt ikke akkurat opp av jorda, for å si det mildt.
Sliten
Etter noen timer med dette var jeg så sliten at jeg nesten ikke kunne løfte armene. Men jeg var i atskillig bedre humør. Jeg kreket meg i dusjen, laget en middag på ferdigpizzanivå (ikke så uvanlig for meg) og sank sammen i sofaen, riktig fornøyd med meg selv.
Å vende tilbake
Og ennå har jeg 20 kvadratmeter igjen, til framtidige blå dager. Det er godt å vite at en kan vende tilbake til røttene.