Siden det nærmer seg slutten av vår redaksjonstid, får jeg lov å boltre meg på en hel side i Barbu menighetsblad nr. 4/2015:

 

SOVE UTE

Ved juletider i fjor kom jeg over boka ‘Året i skogen’ av Torbjørn Ekelund, der forfatteren beskriver sine overnattinger i Nordmarka, én hver måned gjennom ett år. Og jeg ble begeistret. 2015 er jo friluftslivets år, og vi har da sannelig nok av både natur og friluft her på Sørlandet også, så jeg bestemte meg fluksens: Dette ville jeg også gjøre!

Og det gjorde jeg. Eller gjør. Når dette leses, har jeg overnattet ute elleve ganger og har en igjen. Med ‘ute’ mener jeg i telt, gapahuk eller under en såkalt tarp, som er en stor, vanntett duk en spenner opp og sover under. Alt etter årstid, vær og humør. Jeg har sovet ved sjøen, i skogen og på en øde øy. Jeg har sovet utrolig godt og helt elendig. Og jeg har lært mye:

Lærdom 1
Allerede i januar, da jeg våknet i ettiden, lærte jeg at en gammel og billig luftmadrass som later som ingenting idet en sovner på den, kanskje ikke har tenkt å holde seg oppblåst natta gjennom. Jeg vaklet ut i mørket, kuttet ned en kvist og spikket en ny propp, i håp om at det skulle gjøre susen. Det gjorde det ikke. Det ble altså en hard natt, men til gjengjeld våknet jeg et par timer senere med en svært myk, om ikke særlig varm, dyne. Da hadde det nemlig, til overraskelse både for meg og for yr.no, kommet en god del snø, som nå klemte teltet mitt nokså flatt. Opp igjen, ut igjen, ryste snø av teltet og stramme det bedre opp. Inn igjen, blåse opp luftmadrassen igjen, halvsove videre.

Etter januarnatta varte det ikke lenge før jeg la ut på den første av de tilleggsekspedisjonene året mitt har vært fullt av, nemlig til en av byens butikker. Der har jeg i tur og orden skaffet meg liggeunderlag, varm og fjærlett sovepose, tarp til milde netter, gapahuk til litt kaldere netter, myggmiddel, presenning til bruk ved soving under tarp, tau, turbukse, liggeunderlag til ektemannen (ja, han har fått lov å være med én gang), en sekk med ved og ganske mye ditt og datt ellers.

Så var det resten av lærdommen. Jeg deler så gjerne:

Lærdom 2
Hvis du i april tenker at nå er det så langt på våren at du ikke trenger noe telt og ikke egentlig så mange ullklær heller – vel, da tenker du feil, og du kommer til å få god tid til å angre på det gjennom en lang og kald våkenatt.

Lærdom 3
Hvis du i juni kjøper et myggmiddel som skal virke superdupert mot både mygg og flått, men der knott ikke er nevnt, og du tenker at det sikkert virker mot knott likevel, da kan det også være du tenker feil. Det blir gode muligheter til angring, særlig hvis du sover under tarp og ikke i telt.

Lærdom 4
Hvis du i august finner akkurat den riktige bittelille øya i akkurat det riktige vannet, og du trekker kajakken på land og sitter i teltåpningen i solnedgangen, før du krabber inn og sovner mellom to humper i bakken mens bølgene klukker på alle kanter, da kan du sove bedre enn kongen selv.

Lærdom 5
Når du nesten en hvilken som helst måned kryper inn under dyna i senga di natta etter at du har sovet ute, kan du tenke litt på hvor utrolig fint det er at det egentlig finnes senger og hus.

Og fra denne siste lærdommen er ikke veien lang til å løfte blikket og se litt lenger:

Det å sove ute i tolv enkeltnetter, med utstyr for så mye penger at jeg ikke har lyst til å innrømme det, og med bilen parkert på lagelig avstand og huset mitt en liten kjøretur unna, det er jo noe jeg gjør frivillig. Det kan en ikke si om alle som sover ute nå i friluftslivets år.

For dette er også året da en verden på flukt kommer til Norge og Arendal, og da vi må begynne å lære at vi ikke alltid kan ha alt for oss selv, her oppe i den rike lille avkroken vår. De som kommer hit, har nemlig verken hus, telt eller gapahuk.

Det hadde de heller ikke, de to som gikk fra Nasaret til Betlehem for to tusen år siden, hun høygravid og med bare et esel å ri på. Snart skal vi sette opp julekrybber og feire fødselen i stallen, og det skal bli så pent at vi nesten glemmer hva det virkelig vil si å måtte føde i en stall eller sove ute – for den som ikke har noe valg.

Jeg unner alle å få sove ute iblant, vinter som sommer. Det er en fin ting å gjøre. Men bare hvis en også har en seng et sted. Og det unner jeg i hvert fall alle.